Av Ida Habbestad 

 

Det aktuelle stykket av Torske vart opphavleg fremført i Tromsø, som del av den offisielle opninga av Grieg-året.
- Da jeg ble invitert til åpningen av Grieg-året, tenkte jeg at det var fint å bruke dette stykket, seier Torske. - Det er jo en komposisjon som kanskje ikke er blant de aller mest kjente verkene hans, men som veldig godt fanger opp idéen som man finner mange steder hos Grieg, og som mange vil karakterisere som ”det norske” i musikken hans.

Komponisjonen som ligg til grunn for Torskes arbeid, er Vals frå Griegs Lyriske stykker, Opus 12. Første gong Bjørn Torske høyrde dette stykket var det i ein versjon for orkester, som han høyrde spelt av eit nederlandsk orkester. Han vart fascinert, fann fram til stykket, og sampla ein bit av det.

- Jeg tenkte at det ikke var nødvendig å gjenskape det nederlandske orkesteret som jeg hørte, seier han. - Jeg ville heller lage min egen komposisjon over samme lest - men med eget språk. Slik sett er det mer enn en remiksing av Grieg. Men det er heller ikke en gjenkomponering; det er noe midt i mellom. Jeg har lagt på egne ting, men de hadde ikke hatt noe der å gjøre om det ikke var for det opprinnelige.

Kva kjem det av at det var akkurat dette stykket inspirerte deg?

- Det hører med til historien at da jeg først hørte stykket, visste jeg ikke at det var Grieg som hadde skrevet det; det skjønte jeg først en god stund senere, seier Torske. - Men jeg tenker at til tross for at jeg ikke visste hvem som hadde komponert stykket, skjønte jeg underbevisst hvor det kom fra – det har en veldig sterk signatur. Man er på en måte født med det, eller vokst opp med det som Grieg representerer.

Alt er tolkingar av det som er gjort før
Bjørn Torske har halde på med sitt musikalske prosjekt gjennom mange år. Først i Tromsø, der han opphavleg kjem frå, og sidan tidleg 90-tal har han hatt tilhald i Bergen. Her er han kjend for, saman med mellom andre Svein Berge (i Røksopp) og Torbjørn Brundtland, å ha vore med på å mogleggjera utviklinga av nye klubbar, selskap og eit sterkt miljø for elektronika i Bergen.

Du har fortalt litt om tilnærminga til arbeidet ditt med Grieg-stykket. Er det slik du vanlegvis lagar musikk?

- Jeg jobber egentlig på samme vis med min egen musikk også, men da er grunnelementet, som alt var der i dette tilfellet, noe jeg må komponere selv, seier Torske. - Jeg har ikke erfaring med å sette meg ned å komponere i klassisk forstand. Jeg begynner som regel med en idé, ofte er det en idé som ikke vil slippe tak. Det finnes nok av idéeer som kommer opp men som forsvinner igjen, fordi de ikke er gode nok. De idéene som da setter seg, blir gjerne utgangspunkt for nesten hele komposisjonen. Dessuten finner jeg ofte på slutten i komposisjonen før begynnelsen, og jobber meg fremover.

Så det eksisterande materiale er ikkje normalt sett så viktig for deg?

- Nei, det jeg lager kommer som regel fra meg selv, seier Torske. - Men på en måte vil dette alltid være tolkninger av ting som er gjort før. Det er jo felles for alt som er av musikk, at man hører ting ubevisst. Når man sitter og jobber tenker man at ”det var en feiende flott ide!”, og så går det en tid, og så skjønner man at man har det fra noen andre. For meg har ikke det så mye å si, jeg aksepterer at det er slik. Det finnes så mange utøvere at det er vanskelig å stå frem med veldig selvsikkerhet si at noe er ditt eget. Før du vet ordet av det har noen funnet på det samme!

Feil knapp
I helga var det slippfest for din Torske sin nye CD, Feil knapp. Dette er den fjerde soloplata i rekkja, og frå før av har han gitt ut soloplatene Remain, Nedi Myra og Trøbbel.

Kva er å finna på den nye plata?

- Feil Knapp inneholder 10 låter som på en måte ikke er så ulike i form som den versjonen av Grieg jeg har gitt dere. Så det er kanskje slik jeg jobber med musikk generelt, seier Torske. - Men sjangermessig er den mer innenfor elektronisk dansemusikk; mange kaller det house eller elektronika.

Lars Ursin skriv i ein artikkel på nettet at med utgjevinga av Trøbbel grunnfesta Torske sin posisjon som Noregs mest innovative og talentfulle produsent av elektronika.

Det er gått seks år sidan Trøbbel vart utgive. Kva skiljer denne plata frå den førre?

- Denne plata er nok oppsummeringen av en lang periode, som også omfatter de to forrige platene, seier Torske. - Sånn sett er den nye plata kanskje en blanding av både Trøbbel og plata før der igjen. Platene blir som små oppsamlinsgheat så jeg kan komme videre.

På nettsida Norwegian Bandindex kan ein lesa om Nedi Myra at plata gjenspeglar din personlegdom og ditt musikalske prosjekt. ”Han er kjent for å være en ekstremt leken person som eksperimenterer med mange rare lyder Videre er hans musikalske utgangspunkt som oftest det ur-norske, som på CD-en Trøbbel hvor han har gitt låtene titler som Knekkebrød, Knas, Oppi Ura og Vind og Regn, noe som gir et inntrykk av stor selvsikkerhet og en krystallklar identitet (både musikalsk og geografisk), og som faktisk har vært et viktig bidrag til at norsk identitet, språk, særpreg og ikke minst norsk musikk nå fremholdes som noe av det hippeste i dag i europeisk musikkpresse”, skriv dei.

Er ”det norske” viktig for deg?

- Ikke i større grad enn at det er her jeg er fra, seier Torske. - Det er jo mange utøvere som tar utgangspunkt i en annen kultur enn sin egen, men man må i allefall anerkjenne hvor man er fra, som et grunnleggende utgangspunkt. Slik sett, når vi er inne på Grieg, er jo den arven vi har derfra enestående. Det kan nevnes at i en dokumentarfilm som heter Scratch, som omhandler hiphop-kulturen og dette med å scratche med plater, er det eneste norske bidraget som er med der Dovregubbens hall. De bruker den i en sekvens, mens det norske bidraget direkte til hip hop ikke er nevnt i en eneste setning. Det sier jo litt om merket norsk musikkliv legger fra seg, særlig Grieg.

Arva gjenspeglar seg i mange former
I eit intervju med BT nyleg, sa du at det er noko særeige over norsk elektronika; at folk ute i verda med ein gong kan merka at musikken kjem frå Noreg. Har du nokon ide om kvifor det er slik?

- Det er kanskje noe av det samme. Den arven som nordmenn har i forbindelse med norsk musikk gjenspegler seg i mange former. Også i en av de andre store kjente norske komponistene, Arne Nordheim. Han har blitt skjelt mye ut, men samtidig så er det mye der som jeg føler er norsk, seier Torske.

Det nærmar seg slutten på vår samtale, og på mi blokk gjenstår berre eitt spørsmål. Kva er planen vidare?